11 energibrønnar er med på å gjera skulen til grøn vinnar i Klepp

Tu skule blei teken i bruk i 2015. Han er bygd som eit passivhus. Foto: Kristine M. Stensland

Tu skule bruker 187 kilowattimar mindre energi per kvadratmeter enn rådhuset i Klepp.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

I 2015 opna den nye skulen på Tu. Skulen blei bygd som eit passivhus, noko som inneber at bygget skal ha eit lågare energibehov enn hus som ikkje følgjer ein slik standard.

To år seinare kan prosjektleiar Arne Ove Teigen fortelja at dei energisparande tiltaka har fungert.

– Eit passivhus skal ha eit maksimalt forbruk på 70 kilowattimar per kvadratmeter. Forbruket her er nede på 51 kilowattimar. I byggeforskrifta Tek 10 er det til samanlikning krav om 120 kilowattimar per kvadratmeter.

Kirsten Olafsrud Vestvik og Arne Ove Teigen viser fram det store, tekniske rommet på Tu skule. Foto: Kristine M. Stensland

Rådhuset energiversting

– Energiforbruket kjem an på kvaliteten til bygningane. Den dårlegaste bygninga me har i Klepp, er rådhuset. Der bruker me 238 kilowattimar per kvadratmeter. Rådhuset har lite isolasjon, og ribbene av betong på fasaden lagar kuldebruer, seier Teigen.

Vedlikehaldssjef Kirsten Olafsrud Vestvik viser til nasjonale tal frå ein rapport som Statistisk sentralbyrå kom med i 2011.

– Gjennomsnittet for energibruk i tenesteytande næringar var 244 kilowattimar per kvadratmeter. Men her finn ein mange typar bygg, også slike som folk bur i. Ut frå aktivitetsnivået i rådhuset skulle det hatt låg energibruk, for der er det ingen som lagar mat og dusjar, seier Vestvik.
Vestvik og Teigen viser til at Kleppetunet og Sirkelen har eit forbruk på 213 kilowattimar.

– Men her er det også eit basseng med varmt vatn til å bada i, seier Teigen.

Energi frå djupet

Fleire ulike tiltak bidreg til å gjera Tu skule til ein energivinnar i Klepp.

– Det er elleve energibrønnar ute på plassen her. Dei er 200 meter djupe. Der hentar me vassboren varme som me tek ut med varmepumpe. Det kalde vatnet blir sendt tilbake, forklarer Teigen.

Tak og veggar er også med på å redusera energibruken.

– I veggane er det 30 centimeter med isolasjon, i taket er det 50 centimeter og i golvet er det 20 centimeter. Lite varme slepp ut gjennom vindauga. Dei har tre lag, og det er gass mellom laga. Om ein ikkje gjer bygninga tett, blir ho kjølt ned av vinden, seier Teigen.

– Me har mykje naturleg ventilasjon på rådhuset, seier Vestvik og ler.

22 røyr transporterer varmt vatn opp og kald væske ned i energibrønnane. Foto: Kristine M. Stensland

Energistyring

Frå rådhuset kan ein styra energibruken i dei fleste kommunale bygningane i kommunen. Systemet kommuen bruker, heiter Datavaktmesteren og kjem frå KE Automasjon som held til på Klepp stasjon.

– Dette systemet blir lagt inn i alle nye bygningar, seier Teigen.

– På dei gamle bygningane installerer me systemet når me får pengar til det, seier Vestvik.

– Ventilasjonssystemet går på eit minimumsnivå når det ikkje er folk i eit rom. Systemet måler nivået av karbondioksid i lufta, så om det er mange folk til stades, aukar ventilasjonen. Det er også sensorar som registrerer rørsler. Vindauga skal det ikkje vera behov for å opna, seier Teigen.

Lysa på skulen går av dersom det ikkje er folk i romma. Lampene er utstyrte med led-lyspærer.

– Desse pærene har eit veldig lågt energiforbruk. 5-6 watt tilsvarer 50–60 watt med vanlege lyspærer, seier Teigen.

– Dessutan varer dei lenge, så vaktmeisteren slepp å skifta dei så ofte, seier Vestvik.

Tu skule er opplyst av ledlys. Foto: Kristine M. Stensland

Teknisk rom

Dei to viser veg til det tekniske rommet som ligg i øvste etasje.

– Dei fleste tekniske rom er knøttsmå, seier Vestvik.

Dette rommet er definitivt ikkje lite. Det rommar mellom anna ventilasjonsanlegg, maskinar som tek seg av varmegjenvinning, og stasjonar som gjev oversikt over energibruken.

Teigen fortel at det har kosta 1758 kroner per kvadratmeter å gjera skulen energieffektiv. Bygninga er 5000 kvadratmeter stor.

– Me fekk 1,4 millionar kroner i tilskot frå Enova, seier han og legg til at ein ikkje får støtte til passivhus lenger, då slike hus no er blitt meir vanlege.

Enova er eigd av Olje- og energidepartementet. Selskapet skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Hindrar flaum

Eit anna grønt tiltak på skulen er at taket er dekt med planter.

– Plantene tek opp ein del vatn. Det har fungert bra, men det har blitt ein del meir luking enn venta, seier Teigen.

Skulen har også eit stort basseng som samlar opp regnvatn for å hindra flaum.

– Me har utvida det slik at bustadfeltet ved sida av også har fått kopla seg til.

I energi- og klimaplanen til Klepp kommune går det fram at kommunen skal planlegga minst ei kommunal bygning som skal vera eit fyrtårnprosjekt med omsyn til energi- og klimavenlege løysingar.

– Dette må vel vera fyrtårnbygget, seier Vestvik.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...