– Det er ikke tvil om at lyngbranner kan være bra. Problemet er de som mister kontrollen på det.

Både i Gjesdal, Time og Hå har det vært flere store naturbranner denne uken. – Spesielt den siste brannen kunne blitt mye verre om vi ikke hadde slukket den, sier Helge Åsland i Hå brannvesen. Foto: Sonia Drivdal Patella / Eugen Hammer, Gjesdalbuen

De siste dagene har det vært flere store naturbranner. Bør de egentlig slukkes?

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 17.02.2017 kl 10:22

De siste dagene har det vært en rekke gress- og lyngbranner på Jæren.

– Hvor mye arbeid har det blitt på dere de siste dagene på grunn av lyngbranner?

– Vi hadde jo først den på Herredsvela tirsdag kveld. Der var vi ute med ti-tolv mann. Så har vi hatt flere utrykninger på meldinger som vi for så vidt visste om, men som folk har meldt inn. Så det har vært en del falske alarmer, forteller Helge Åsland, fagleder brann i Hå brannvesen.

– Men den største hadde vi natt til torsdag. Alarmen gikk kvart på åtte på kvelden, så holdt vi på helt til fem-halv seks. Da var vi cirka 20 mann som jobbet jevnt og trutt fra kvart på åtte til morgenen. Så var Sivilforsvaret med oss og hjalp til med 13 personer.

– Hvordan fungerer samarbeidet med Sivilforsvaret?

– Samarbeidet med Sivilforsvaret er veldig godt. De er lette å be og er kjapt på plass med godt utstyr. De er gull verdt, sier Åsland.

LES OGSÅ: – Urbant hysteri, mener oppgitt bonde

– Flere bønder mener at dere bør droppe å slukke disse brannene – siden en lyngbrann i ny og ne er bra for både dyreliv og landbruk. Er du enig i dette?

– Ja, jeg skjønner for så vidt en del bønder som mener det. Det er ikke tvil om at lyngbranner kan være bra. Problemet er de som mister kontrollen på det. Og i det området hvor vi var natt til torsdag er det både verna skog og naturreservat. Selv om det er grisgrendte strøk, er det fare for spredning både til store skoger, hytter og boliger. Og det er ikke alltid at den enkelte bonde ser det store bildet, slik vi gjør. Om det er ute av kontroll, rykker vi ut. Når noen mister kontrollen, har de latt det gå litt for langt, konkluderer Åsland.

– Spesielt den siste brannen kunne blitt mye verre om vi ikke hadde slukket den. Heldigvis kom det litt regn utpå morgenkvisten. Hvis det ikke hadde begynte å regne og vinden hadde tatt seg opp, kunne det blitt mye verre. Vi kunne ikke bare latt det brenne der, det er helt sikkert!

– Blir branner i naturen hausset for mye opp?

– Det er klart at en del av meldingene vi får, viser seg å være feil. Enten et bål eller en gressbrann, der meldingen kanskje høres helt annerledes ut for oss. Men vi rykker ut – og setter pris på at folk melder fra om det de ser. Vi har ikke noen store problemer med det, understreker Helge Åsland.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...