Fengselet har ikke råd til skikkelig selvmordsforebygging

Åna fengsel har ikke ressurser nok til at ansatte kan følge opp suicidale innsatte med samtaler. Foto: Jorunn Erga Steinsland

Sivilombudsmannen ville ha praksisen endret, men pengemangel gjør at Åna fengsel ikke makter å bruke menneskelig kontakt til å følge opp innsatte som står i fare for å ta sitt eget liv. I stedet sitter de på sikkerhetscelle.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Etter at Sivilombudsmannen kom på uanmeldt besøk i Åna fengsel, fikk kriminalomsorgen flengende kritikk i den påfølgende tilsynsrapporten, som listet opp hele 29 punkter med anbefalte forbedringer. Et punkt Sivilombudsmannen var spesielt kritisk til, var at innsatte i fare for å begå selvmord eller selvskading sto for så mye som 35 prosent av oppholdene i sikkerhetscelle mellom 1. januar 2016 og 20. september 2017. Kun i et fåtall av sakene fant Sivilombudsmannen dokumentasjon på at det ble forsøkt å gjennomføre en samtale før det vedtak om sikkerhetscelle ble fattet.

Les også: Skarp kritikk av Åna fengsel

Sivilombudsmannen var bekymret for at bruken av sikkerhetscelle som alternativ til samtaler kunne på sikt øke, heller en minske selvmordsfaren, ettersom suicidale personer har behov for en følelse av trygghet og «kontakt med empatiske, lyttende og ikke-dømmende personer som viser forståelse og evner å skape en god relasjon».

Sivilombudsmannens egen forskning viser også til at samtaler med innsatte er det «viktigste forebyggende tiltaket mot selvmord». Selv om sikkerhetscellene fysisk klarer å forebygge selvmord, gjør de ingenting med de underliggende årsakene.

– Vi går feil vei

Fengselsledelsens svar på besøksrapporten ble klart i juni. Der skriver fengselsleder Leif Magne Viste at han er enig i Sivilombudsmannens vurdering, men at kutt i budsjettet og redusert bemanning gjør denne typen tiltak tilnærmet umulig.

– Åna fengsel kan da være nødt til å bruke sikkerhetscelle i de tilfeller hvor det foreligger selvmordsrisiko, ettersom det ikke er kapasitet til å ha forsterket tilsyn med innsatte på avdelingene, skriver Viste.

– Det er bare realiteten, sier Viste til Jærbladet, og understreker at løsningen med å sette innsatte som kan komme til å skade seg selv i sikkerhetscelle er innenfor det gjeldende regelverket.

Han presiserer at de alltid har samtaler med innsatte som plasseres på sikkerhetscelle, nettopp på grunn av selvmordsfaren.

– Det er kontinuerlig oppfølging over lengre tid vi ikke har kapasitet til, sier han og legger til at de ansatte gjør en svært god jobb innenfor de ressursene de har tilgjengelig.

– Vi snur på hver krone for å få mest mulig ut av dem, men på et tidspunkt er det ikke mer å snu på, sier Leif Magne Viste, fengselsleder på Åna. Foto: Jorunn Erga Steinsland

Viste ønsker at han hadde ansatte nok til at enkelte kunne prioritert å bruke tid sammen med denne sårbare gruppen, men slik er det helt enkelt ikke.

– Vi har ikke ressurser nok til å bruke bedre metoder. Selvfølgelig tror vi at menneskelig kontakt hadde vært bedre, men når vi har såpass stramme budsjetter at vi må redusere i bemanningen, gjør det at vi går feil vei i forhold til disse tingene, sier han.

– Ikke bra for de som er syke

Forsker og psykologspesialist Fredrik Walby ved Universitetet i Oslo sier at det kan være forskjellige, bakenforliggende årsaker til atferd knyttet til selvmordsfare og selvskading, men at sikkerhetsceller helt klart ikke fungerer som behandling for de som er psykisk syke eller opplever psykisk smerte.

– Er det knyttet til et helseproblem, er det ikke noen bra form for behandling i det hele tatt. Er atferden en protest mot soningen kan det være en annen sak, men er det sykdom, må de sikres behandling og oppfølging, sier Walby.

Stadige bemanningskutt

Viste forteller at fengselet hvert år går gjennom bemanningen for å se hvor de kan spare. I fjor kuttet de med seks stillinger.

– Budsjettet strekker rett og slett ikke til. Vi er nødt til å ta grep, sier Viste.

Samtidig har antallet innsatte økt, og fra juni har fengselet på nytt vært nødt til å innføre dublering, det vil si at to og to innsatte deler celler. Rundt 15 plasser har blitt dublerte på denne måten. Selv om løsningen er midlertidig, medfører den en reell økning i antallet innsatte, men Viste ser også enkelte fordeler. For med dubleringen følger det litt ekstra penger.

– Vi håper blant annet å kunne styrke fengselet med et par stillinger på sysselsettingssiden, slik at vi unngår at det blir så mye innetid på cella, sier Viste.

Åna fengsel ble bygget i 1915. Foto: Arkiv

Viste slår fast at rammene har blitt trangere og trangere de siste årene. I fjor sprakk nyheten om at direktøren i Kriminalomsorgsdirektoratet i en intern e-post beskrev situasjonen etter flere år med beinharde kutt som «tilnærmet uhåndterlig». På Åna sier fengselsleder Viste at det blir vanskeligere og vanskeligere å få til det de vil etter hvert som de merker at ressursene minker og minker. Han kaller reduksjonene «kritiske».

– Vi snur på hver krone for å få mest mulig ut av dem, men på et tidspunkt er det ikke mer å snu på, sier en bekymret Viste.

– Forholdene slik de er nå, er ikke det som drar i riktig retning når de som er innsatt kommer ut, for å si det sånn. Vi har jo en tanke om at jo mer fornuftig innhold det er i soningen, jo bedre blir de innsatte rustet til å komme ut igjen. Ikke minst gjelder det å få seg noe kompetanse eller papirer. Det er noe vi satser veldig høyt på, sier han og framhever Bryne vgs sin avdeling på Åna, som holder mange innsatte i aktivitet.

Ber om tiltak til en halv milliard

Underfinansiering av driften er langt fra den eneste utfordringen på Åna. Da Sivilombudsmannen var på besøk, ble det blant annet påpekt at luftetilbudet var for dårlig, at de innsatte i alt for liten grad var sysselsatt, og at D-fløyen i fengselet var «lite egnet som fengselsbygg». Cellene i bygget mangler toalett, dusj og vask, og innsatte benytter plastdunker til urinering på nattestid. Det skal også være vanskelig å holde bygget, som er preget av vond lukt og dårlig luft, rent.

Fengselsledelsen rapporterer tilbake at de allerede har utbedret enkelte punkter som var relativt enkle å gjennomføre. Samtidig vektlegger svarbrevet behovet for en større investering fengselet har jobbet mot i mange år. Prosjektet, som også tidligere har vært omtalt i Jærbladet, innbefatter blant annet riving av dagens D-fløy, bygging av ny tre-etasjers fløy, rehabilitering av det gamle fjøset slik at det kan romme sysselsettingstiltak, samt oppføring av et sikkerhetsgjerde rundt hele bygningen. Tiltaket vil også medføre utvidelse av kapasiteten til 200 innsatte i den nå 103 år gamle tvangsarbeidsanstalten.

Prisen for det hele er anslått til å komme på rundt 500 millioner kroner.

Planene er for lengst utredet, men om det blir noe av vil først bli klart etter at Kriminalomsorgsdirektoratets arbeid med den kommende konseptutvalgutredningen (KVU) og kapasitetsplanen for Vestlandet er ferdigstilt, forhåpentligvis innen utgangen av året.

– Får mye for pengene

Fengselsleder Viste mener at prosjektet er nøkkelen til å kunne ta tak i mange av problemområdene Sivilombudsmannen pekte på. Derfor er planene også viet mye plass i svarbrevet hans til Sivilombudsmannen.

– Dette prosjektet er noe vi begynte på lenge før Sivilombudsmannens besøk, nettopp fordi at vi har sett over tid at dette er den retningen vi bør utvikle oss i, sier Viste til Jærbladet.

Viste innrømmer at det kan være litt risikabelt å satse alt på et såpass dyrt kort i en sektor som er underfinansiert, men velger å være optimist.

– En halv milliard kan høres mye ut, men vi kan få gjort mye med de pengene, også sammenlignet med de nye fengslene til et par milliarder som bygges på Sørlandet. Her kan en få 200 moderne sikkerhetsplasser for en halv milliard. Det er sånt jeg tenker politikerne burde ta seg råd til, sier Viste.

– Hva skjer om Kriminalomsorgsdirektoratet lander på at de ikke ønsker å prioritere disse planene?

– Da blir vi værende der vi er, flikker på det vi har og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Viste.

Han peker spesielt på gjerdet, eller perimetersikringen, som viktig. Ikke bare vil den fungere som et rømningshinder, men fengselet kan også gjøre bedre nytte av uteområdene sine om gjerdet kommer på plass. Luftetilbudet vil bli bedre, og en vil også kunne styrke sysselsettingstilbudet.

– Parallelt med dette jobber vi med å finne andre grep for å imøtekomme tingene Sivilombudsmannen påpeker, blant annet slik at de innsatte ikke blir sittende på cellene sine mer enn nødvendig. Vi har begynt på et omfattende arbeid, hvor vi blant annet går gjennom rutinene for hele døgnet for å se på hvordan vi kan utnytte ressursene våre bedre, sier Viste.

I besøksrapporten reagerer Sivilombudsmannen også på at mange innsatte ble isolert fra fellesskapet, enten fordi de ønsket det selv eller fordi fengselet anså det som nødvendig av hensyn til fengselet, de andre innsatte eller den innsatte selv. Dette tallet var svært høyt på Åna sammenlignet med andre fengsler. Fengselsledelsen ble derfor anbefalt å se nærmere på grunnene til dette, samt måter å redusere tallet på. Her er fengselet fremdeles ikke i mål.

– Det er vanskelig å svare konkret på hvorfor tallet er så høyt. Vi holder på med å finne ut av det, men det krever et dypdykk, sier Viste og legger til at fengselet har satt ned et eget utvalg til å se nærmere på saken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...