Foreldre fra Klepp dømt for vold mot sine egne barn

Foto: Arkivfoto

Foreldrepar er dømt til åtte måneders fengsel for å ha slått barna sine regelmessig.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

I følge en nylig avsagt dom i Jæren tingrett har foreldrene slått barna på rumpa, armer og bein. Noen av barna har i tillegg blitt slått i hodet, og voldshandlingene ble ofte gjennomført i søsknenes nærvær.

Mor og far har slått barna når de har drevet med støyende lek, i forbindelse med lekser og når de skulle legge seg. Foreldrene har brukt vold for å korrigere uønsket atferd - det som kalles for oppdragervold.

Slo med flat hånd

Både mor og far har stort sett slått barna med flat hånd. Slagene har vært så harde at barna har kjent mange av dem godt. En av ungene har forklart i avhør at det var vondt å bli slått, mens et av barna forklarte at det gjorde «veldig, veldig veldig vondt». Alle barna har begynt å gråte etter at de har blitt slått. Retten er usikker på grunnen til dette, men peker på at det kan skyldes smerte, men også krenkelse fordi de har blitt irettesatt.

Ingen av slagene har vært så harde at barna har fått blåmerker eller hevelser av dem. Ungene har forklart at far slo hardere enn mor, noe retten ikke har grunn til å tvile på.

Regelmessig vold

Retten er sikker på at alle barna har blitt slått regelmessig av begge foreldrene i en femårsperiode. I domsslutningen kommer det fram at det er vanskelig å si hvor ofte det er brukt vold. Grensesettings-episodene har trigget voldsbruken, og foreldrenes evne til å takle situasjonene har variert over den lange perioden.

Ved hver anledning det ble brukt vold, har barna forklart at de dreiet seg om alt i fra ett slag til noen få slag. I tillegg til å bli slått selv, har barna regelmessig vært vitne til at søsknene har blitt slått. Retten er ikke i tvil om at barna var redde da de ble slått, og at de har fryktet for at de selv eller søsknene skulle bli utsatt for vold i framtiden.

Tilrettelagte avhør

Alle barna har vært gjennom tilrettelagte avhør, som ble gjennomført i mai 2016. Ungene forklarte seg etter omstendighetene fritt, og gav troverdige og pålitelige forklaringer om voldsbruk. Barna forklarte seg stort sett sammenfallende med tanke på hvilke situasjoner det ble brukt vold i, og hva slags vold som ble brukt. Retten mener forklaringene virket nøkterne, og at det ikke er noe som tyder på at barna overdrev det de hadde vært utsatt for.

I august 2016 ble det gjort oppfølgende avhør av barna. Disse hadde et annet preg. Barna ga inntrykk av å være usikre, også på hva de kunne fortelle. To av barna måtte få tydelig beskjed om at det var far som hadde bedt om at de skulle forklare seg på nytt før de sa noe særlig. Et av barna hadde vanskelig for å håndtere avhøret, og tok til tårene ved en anledning. Samlet sett ga oppfølgingsavhørene inntrykk av at barna direkte, eller indirekte, var påvirket av foreldrene før de forklarte seg.

Foreldrene nektet

I retten nektet begge foreldrene for å ha slått barna. Far forklarte at han lekte en form for gjemmeleken med barna dersom de ikke ville falle til ro på soverommet. Barna gjemte seg under dyna, og han klappet dem oppå dyna for at de skulle forstå at han hadde funnet dem.

Mor forklarte at hun har smerter i armene på grunn av en sykdom, og at dette gjorde at hun ikke var i stand til å slå ungene. Retten fester ikke lit til dette da forklaringene står i sterk kontrast til de som barna har gitt.

Utrygg hverdag

Retten mener at selv om hvert tilfelle av vold isolert sett ikke har vært av de mest alvorlige, er det ikke tvil om at barna har levd i en hverdag der utrygghet og frykt for nye voldsepisoder, enten mot seg selv eller søsknene, har vært en vesentlig faktor i livene deres. Volden har vært brukt bevisst i oppdragelsesøyemed, og retten mener dermed det er klart at begge foreldrene har handlet med forsett.

Dommen

Ingen av foreldrene er tidligere straffet. Barna fungerer godt på skolen og på fritiden. Det er ikke indikasjoner på at de så langt har blitt skadet av volden verken fysisk eller psykisk. Retten mener likevel det er alminnelig kjent at slik voldsbruk gir risiko for senskader av psykisk karakter - noe som får betydning i skjerpende retning.

Forsvarerne mente at hensynet til barna gjør at ubetinget fengsel ikke bør brukes. Dette var retten uenig i. Retten kom fram til at soningen kan organiseres slik at den ene soner mens den andre tar seg av barna.

Jæren tingrett har kommet frem til at begge foreldrene må sone åtte måneder hver i fengsel. Foreldrene dømmes også til å betale 60.000 kroner til hver av barna.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...