Her kan du høre den nye versjonen av Jærsk julevise

Musiker Bjarte Lending og forfatter Heidi Strand Harbo står bak sangen «Jærsk julevise». I år kan du høre den i ny drakt på alle digitale strømmetjenester. Foto: Ida Tiberg

I fjor ble «Jærsk julevise» 
en suksess på sosiale medier. 
I år er den tilbake i ny drakt.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 25.12.2017 kl 10:22

– Det er gildt. Jeg ble virkelig overraska over hvor voldsomt det tok av, sier forfatteren bak teksten til julevisa, Heidi Strand Harboe.

Hun beskriver det litt som en eksamen. Du vet ikke om det er bra eller dårlig når du har levert fra deg produktet, men hun bestemte seg likevel for å dele teksten på Facebook en kveld. Klokken 11.00 neste dag tikket det inn en melding fra Bjarte Lending. Da hadde han laget melodi til teksten uten at de hadde snakket om det på forhånd.

– Det som er så fint med tekstene hennes er at de ikke er banalt konkrete. Det er rom for tanker, og man kan legge inn sine egne erfaringer i bildene hun bruker. Man gjør det til sitt og kjenner seg hjemme, sier Lending.

Inspirert av Petter Dass

Selv var han skeptisk til melodien og lurte på om folk kom til å komme seg forbi første setning. Sangen begynner litt mørkt, mener komponisten. Verken forfatter eller komponist hadde vel regnet med at julevisa skulle bli så godt tatt i mot som den ble. Nærmere 52.000 visninger og 560 delinger fra Jærbladets Facebook-side sier sitt. Jærbuene er glad i julesangen sin.

Ideen til teksten fikk Strand Harboe på et salmeseminar hun deltok på.

– Jeg ble inspirert av Petter Dass. Når han skrev salmer så måtte han hente inspirasjon fra landskapet og kulturen han hørte til i. Han kunne ikke late som han var i Jerusalem. Han måtte skrive om det som var hans, forteller Strand Harboe.

Hun mener norske julekort og julefortellinger i stor grad er preget av snødekt landskap med hvite grantrær og glitrende snøkrystaller, men det er ikke akkurat slik jula i Rogaland ser ut.

– Det vi er vant til å se gjenspeiler en helt annen natur enn den jærske. Jeg hadde lyst å fange det som er vår jul, sier forfatteren.

Ute i ny drakt

Kanskje er det nettopp det gjenkjennelige som har gjort julevisa så populær. Tilbakemeldingene vitner om at sangen har truffet noe som har manglet på Jæren. Mange har blitt rørt av fotomontasjen som viser bilder av jærsk natur fotografert av Jæren i bilder. Flere har uttrykt at Jæren endelig har fått sin egen julesang. Med det i bakhodet var det klart at julevisa måtte få en skikkelig innspilling.

I fjor ble nemlig opptaket gjort på fem minutter med en mikrofon og et flygel. Låten er nå spilt inn med gitar, piano og trekkspill.

– Folk kjenner seg igjen i teksten. Melodien er enkel å lære og lett å synge. Den skal gi rom til stemningen som er i teksten, sier Lending.

Kanskje går «Jærsk julevise» inn i den jærske kulturarven? Det er i alle fall mulig å bestille noter fra komponisten. Både forfatter og musiker håper at folk vil ta i bruk sangen de har laget.

– Vi har allerede et korpsarrangement vi skal prøve å få utgitt, og jeg har fått forespørsel om arrangement til kor. Folk må gjerne synge den og gi ut sin egen versjon. Det er bare gildt at sangen blir brukt, sier Lending.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...