Janka (42) vet ikke om hun har tre måneder eller ti år igjen å leve

UVISSHET:
Janka Salte (42) lever i et tre måneders perspektiv. Foto: Trude Håland

For trebarnsmoren Janka Salte (42) ble julen 2015 et stort mareritt. Det hun trodde var 
epilepsi, var føflekkreft med dårlig over-
levelsesprognose.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2018 kl 17:13

– Jeg tror jeg har fortrengt hvordan jeg hadde det akkurat der og da, men verden raste jo sammen, sier 42-åringen, som er mor til tre gutter på 13, 16 og 18 år.

– Vi feiret den julen som om det skulle være den siste vi fikk sammen, sier Klepp-kvinnen.

Kan forebygges

Hun er én av drøyt 2000 i Norge som hvert år får diagnosen føflekkreft. De ferskeste tallene er fra 2016, og viser at 1066 menn og 1048 kvinner fikk sykdommen.

Tallenes tale er dyster, og det er et stort behov for en større innsats for å få Norge ned fra hudkrefttoppen. Mange land i Europa har oppmerksomhetskampanje om hudkreft i mai og i Norge blir temaet løftet på Hudkreftdagen 23. mai.

– Vi ønsker ikke å skremme, tvert i mot, men vil at folk skal bli kjent med føflekkene sine. Føflekkreft er heldigvis en kreftform som kan forebygges, ikke minst er den enkel å behandler hvis den oppdages tidlig, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Føflekkreft

• Forekomst: I 2016 fikk 2114 nordmenn føflekkreft (1066 menn og 1048 kvinner) og 330 døde (201 menn og 129 kvinner). På 1950-tallet var forekomsten rundt 40 blant menn og 50 blant kvinner.

• Hvor på kroppen: Føflekkreft, som også kalles melanom, kan oppstå overalt på kroppen. Det kan komme som en ny føflekk, eller i en man har fra før.

• Årsak: Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller. Vi har fått mer fritid og stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol. Bruken av solarium har også økt.
Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-strålerfra sol og solarium.

• Øker mest: Kreftformen som øker mest i Norge. Den øker mest blant de eldre, men er nest største kreftformen blant kvinner og menn i aldergruppen 25-49.

Spredning

Tanken på at hun kunne få føflekkreft hadde aldri streifet Janka Salte.

– Jeg tenkte at føflekkreft er noe eldre mennesker får, og at man måtte ha noen stygge føflekker på kroppen sier hun.

Selv hadde hun ingen slike å vise til. Det var ukontrollerte arm- og beinbevegelser over en periode som gjorde at Salte gikk til legen. Hun var overbevist om at hun hadde fått et epilepsi-anfall. Det var i desember og nøyaktig én uke til julaften.

CT og MR-bilder viste at Salte hadde fire svulster i hodet. I tillegg hadde hun en svulst i låret med spredning til lunge og lymfer.

– Jeg fikk beskjed om at jeg skulle dø, og at jeg hadde tre til seks måneder igjen, sier Salte ettertenksomt.

På toppen

Vestfold og Rogaland er på topp i Norge når det gjelder forekomst av føflekk-kreft. Nettopp mangelen på sol gjør rogalendingen ekstra solhungrig når solen endelig kommer – eller vi reiser til den.

I 2016 fikk 47 menn og 45 kvinnern i Rogaland føflekkreft.

– Årsaken er nok at mange rogalendinger har hatt muligheten til å reise til varmere land de siste årene. Vi soler oss også mye når vi først får muligheten, sier Camilla Gram, distriktssjef for Kreftofreningen i Rogaland.

Øker mest

Føflekkreft er kreftformen som øker mest her i landet. Riktig nok øker den mest blant eldre, men er den nest største kreftformen blant kvinner og menn i alderen 25-49 år. Norge er blant landene i verden som har høyest forekomst, til tross for færrest soltimer sammenlignet med sydligere strøk.

Salte er ikke i i tvil om at det er mye soling i barne- og ungdomsårene, både ute og i solarium, som er årsaken til at hun ble syk.

– Vi hadde solarium hjemme, og jeg husker at hele håndballaget kom hjem til oss og brukte det. Det var så lett å bare legge seg ned og bli litt brun. Å ha brune lår og legger i håndballshortsen var viktig, sier hun og smiler forsiktig.

– Tenk deg om

Hun legger til at hun verken var verre eller bedre enn andre.

– Jeg var ikke brun året rundt, men solte meg en del. Ute brukte jeg aldri faktor. Det var ikke mange som tenkte at de skulle gjøre det, og heller ikke foreldre var opptatt av slikt på den tida, sier Salte.

Nå ser hun på slike ting med andre øyne, og vil gjerne advare dagens unge.
Å være konstant nøttebrun av uvettig solariumsbruk, samt utendørs soling uten å bruke faktor, kan få alvorlige konsekvenser.

– Blir du skikkelig solbrent bare én gang, kan det være nok. Derfor er det viktig at folk tenker seg grundig om og tenker måtehold, oppfordrer hun.

Selv om hun kan sitte ute og nyte godværsdagene, er hun svært forsiktig.

– Det går i faktor 50 for ansiktet og 30 på resten av kroppen, sier Salte.

Slik kan du forebygge

•Gode solvaner: Ta pauser fra sola, beskytt deg med faktor 15 i Norge og minst 30 i utlandet. Bruk klær, hatt og solbrille.

• Ikke bruk solarium: En stor norsk studie viser at kvinner som hadde solt seg i solarium 30 gange eller mer, hadde 32 prosent økt risiko for føflekkreft, sammenlignet med kvinner som aldri hadde tatt solarium.

• Intensitet: Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig.

• Unngå stor vektøkning: En norsk studie viste også at risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft.
Kilde: Kreftforeningen

– Uvissheten er verst

Førjulsdagene for to og et halvt år siden har kommet litt på avstand, men livet har aldri blitt - og kommer ikke til å bli - det samme. Ikke noen gang. Den tidligere svært så aktive kvinnen lever i uvisshet. Tidsperspektivet er tre måneder om gangen. Akkurat nå er hun midt i en slik periode.

- Jeg trodde jo at den julen skulle bli min siste, for jeg fikk beskjed av legene at jeg snart skulle dø, sier hun stille, og tar en slurk av kaffekoppen.
– Jeg vet ikke om jeg har tre måneder eller ti år igjen å leve, legger 42-åringen til.
Og det er uvissheten som er verst, både for henne og de tre sønnene. Det er en hel familie som rammes.

– Det er klart de er preget. Blant annt er det vanskelig for meg å snakke om framtida. Det kjennes rart å planlegge når man ikke vet.

Fort sliten

Utenfor stuevinduene i den velstelte eneboligen i Verdalen, skinner sola fra skyfri himmel og gradestokken har krøpet godt over 20-tallet. Det er en slik dag man ikke vil ta en pause fra.

Salte har nettopp kommet inn etter noen timers beising av terrassen. Hun blir fort sliten, men føler hun må gjøre noe, selv om det koster krefter. Ei økt som i dag fører kanskje til at hun blir dårlig i et par dager etterpå.

– Jeg var vant til å ha et aktivt liv, og å ta i et tak enten det gjaldt maling eller andre ting. Det har vært en brå overgang fra slik hverdagen pleide å være. Jeg så nettopp i et tilbakeblikk på Facebook at det er sju år siden jeg gikk den ti mil lange Mælands-marsjen. I dag blir jeg trøtt etter fem kilometer.

Sterk medisinering

Nå er tre av svulstene har blitt borte, og den fjerde er stabil. All medisineringen tapper henne for energi. Siden januar 2016 har hun vært gjennom 32 kurer med immunterapi med to ukers mellomrom. Denne type medisin ble frigitt på det norske markedet i tide og berget trolig Saltes liv. Det er snakk om sterke doser.

– Jeg føler meg ikke vel. Jeg er ofte nummen, skjelven og svimmel etter behandling. I tillegg hovner ansiktet kraftig opp av steroidene jeg må ta. Jeg kjenner meg ikke igjen. At kroppen ikke virker slik den skal, er en tung følelse å stå i hver eneste dag, sier Salte.

Hun prøver likevel ikke å la de negative tankene styre hverdagen.

– Jeg føler selv at jeg gjør det beste ut av hver dag. Det er tyngre når guttene er hos faren annenhver uke, men da er Theo en god trøst, sier hun og åpner døra for en liten hvit pelsdott.

Hunden kom inn i livet for et drøyt år siden og har vært et stort lyspunkt i tilværelsen for hele familien.

– Jeg har fått utrolig mye støtte fra familien min og nære venner. Dessuten stiller guttenes far opp på best mulig måte. Men Theo har vært god å ha når jeg er helt alene, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...