Juletrær møttes til fotosession på Tinghaug

Fotograf Arne Pedersen (t.h) instruerer og Jarle Goa styrer lyset. Ingenting overlates til tilfeldighetene når Rogalands vakreste juletrær skal fotograferes. Foto: Håvard Ovesen

Skal du ha en internett-avstemming om hvilket juletre som er det vakreste må jo kandidatene fotograferes først. Da er det like greit å gjøre det skikkelig.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2017 kl 07:52

Det summer av aktivitet i og utenfor en garasje på Tinghaug i Klepp. Lys flyttes fram og tilbake, kamerainnstillinger justeres, barnåler kostes, og det kappes hull til juletreføttet. Femten juletrebønder fra hele Rogaland har møtt fram med hvert sitt juletre som skal avfotograferes i garasjen til Juletreforum-leder Henrik Bilstad.

Den 16. november skal Norges flotteste juletre kåres på Jørpeland. Dit skal hver region i Norsk Juletre sende tre representanter hver. De fra Rogaland skal velges ut på Bryne torg neste helg. Men før det skal publikum få muligheten til å stemme på sin favoritt via internett. Medlemmene i Juletreforum gjør litt ekstra ut av det, og arrangerer en felles fotoseanse.

– Ingen konvensjonell skjønnhet

Tore Kverneland er mest med for det faglige og sosiale. Han er skeptisk til hele konkurranseelementet og har helt bevisst tatt med et tre som han gjerne medgir «ikke er en konvensjonell skjønnhet».

Saken fortsetter under bildet

Fotograf Arne Pedersen (midten) justerer kameraet. Torleif Hodne (t.v) står for organiseringen, mens Arne Dysjaland venter tålmodig i køen med sitt juletre. Foto: Håvard Ovesen

Treet hans er smalt, og med stor avstand mellom greinene. Kverneland valgte dette for å vise litt av det utvalget som tross alt finnes i juletrær.

– Det går ikke an å si hva som er det fineste treet. Det blir et lotteri. Det er når du pynter treet det blir fint. Dette treet har kraftige greiner og god plass til pynt, sier han og er ikke i tvil om at han hadde fått solgt det.

– Det er nok ikke det som hadde gått først. Men til slutt ville noen prutet det litt ned i pris, tatt det med seg hjem, og blitt veldig fornøyde med det, sier han.

Arne Dysjaland har med seg et tre med en litt mer tradisjonell passform, og har stor tro på at han kan gå til topps i konkurransen.

– Dette har en veldig fin form og er symmetrisk, sier Dysjaland, som også setter pris på at treet har litt former.

– Jeg liker ikke smale trær. Har du plass til et som er smalt, har du plass til et som er en halv meter bredere og, mener han.

Saken fortsetter under bildet

Tore Kverneland er skeptisk til hele konkurransen, og har valgt seg ut et noe utypisk tre i forhold til de gjeldende skjønnhetsnormene. Foto: Håvard Ovesen

– Ikke lett å bli klok på

Han opplever at kundene vil ha bredere trær enn for noen år siden, og sier det stort sett er plasttrærne som er smale. Sistnevnte har ikke Dysjaland særlig sans for.

– Det er noe drit. Ofte er det de samme folkene som bekymrer seg for plasten i havet som drar med seg et plasttre i stuen!

Inne i garasjen er det hektisk aktivitet. Lyset justeres stadig, og trærne vris og vendes på for å kunne vise sin beste side til fotografen. Men hvilken side som faktisk er den beste, er ikke alltid like lett å finne ut av.

– Jeg husker for et par år siden. Da hadde vi et tre som i særklasse var det fineste i feltet. Men da det kom inn i stuen, var det ikke like greit Det er ikke lett å bli klok på, det der, sier Torleif Hodne.

Å dyrke fram et fint tre krever mye arbeid. Trærne settes ikke en gang ut i åkeren før de er to til fire år gamle. De høstes ikke før det har gått et sted mellom sju og elleve år. I løpet av den tiden må det gjødsles, lukes, og trimmes jevnlig. Det er ikke rart juletrebøndene er stolte av produktet sitt.

Saken fortsetter under bildet

Etter avfotografering var det tid for å pakke trærne inn. – Vi følger dem fra vugge til grav, spøkte Per Ræge (t.v) som fikk hjelp av Arne Dysjaland. Foto: Håvard Ovesen

Ny tradisjon

– Vi ville gjøre noe som skapte blest om det naturlige juletreet, forteller vert og arrangementsansvarlig Henrik Bilstad.

– Selve konkurransen har blitt holdt to år på rad, men vi ville ha noe som skapte mer engasjement. Den ene ideen tok den andre, og nå har vi fire arrangementer i stedet for ett. Det beste er likevel at alle vi har snakket med bare har vært positive, sier han.

Det første arrangementet var fotograferingen på Tinghaug lørdag. Det neste er på Bryne torg neste helg, hvor de tre trærne som skal videre til landsfinalen på Jørpeland 16. november skal velges ut. Vinneren derfra stilles ut i glassmonter. Men fra de andre finalistene plukkes det ut 16 trær som sendes til julebyen i Egersund, hvor Bygdeungdomslaget arrangerer konkurranse i juletrepynting 10. desember.

Og over, som seg hør og bør, risengrynsgrøt, saft, kaffe, julekaker, mandariner og julebrød i kjelleren til Bilstad, lanserte han en aldri så liten gladnyhet til juletrebøndene som hadde samlet seg. Det hele tegner nemlig til å bli en tradisjon.

– Det blir akkurat likt neste år, lovte han.

Vanligvis pleier stjernen å sitte i toppen, men akkurat denne dagen var det juletreet selv som var stjernen. Foto: Håvard Ovesen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...