Krangler om arkeolog-regning på 15 millioner

I fjor sommer gravde Arkeologisk museum, her ved arkeolog Sean Denham, ut 108 gravrøyser på Øvre Øksnevad. Nå tegner det opp til rettssak mellom de tidligere grunneierne og Klima- og miljødepartementet om hvem som skal ta regningen for arbeidet. Foto: Ida Tiberg

Det er full uenighet om hvem som skal betale for utgravingen av 108 gravrøyser på Øvre Øksnevad. Grunneiernes advokat kaller saken «unik».

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

I fjor var til sammen 30 arkeologer i sving i Eikebakken på Øvre Øksnevad. I løpet av 26 uker fant de hele 108 gravrøyser, i tillegg til ti kilo med keramikkrester, kvernsteinsfragmenter, og spor etter tre forskjellige bosettingsområder, for å nevne noe. Utgravingen kom i stand for å klargjøre eiendommen for en utvidelse av industriområdet langs jernbanelinjen på Øksnevad. Arbeidet hadde en pris på rundt 15,5 millioner kroner, men hvem som ender opp med regningen til slutt er fremdeles et åpent spørsmål. Foreløpig har utbyggeren lagt ut, men for to uker siden varslet de tidligere grunneiernes advokat at de vil gå rettens vei for å få staten til å betale.

– Det har vært en lang prosess frem til punktet hvor mine parter nå har varslet rettslige skritt i saken og vil ta ut stevning. De ser frem til å få saken prøvd for domstolen som nærmer seg konfrontasjon, sier Dag Josef Foss, advokat hos Haver advokatfirma.

– Ingen krav om utgraving

Historien er, i grove trekk, at i 1984 vedtok kommunestyret i Klepp å regulere området hvor eiendommen ligger til industriformål. Kommunen kartla på forhånd kulturminnene på stedet og var i dialog med Arkeologisk Museum om disse, men stilte ikke i planen utgravinger som vilkår for utbygging. Det betyr ifølge advokat Foss at eiendommen var frigitt og at en eventuell utbygger i prinsippet ikke behøvde mer enn en igangsettingstillatelse for å sette første spade i jorden. Men 24 år etterpå, i 2008, søkte kommunen likevel Riksantikvaren om å få frigi området. Svaret, som kom i 2010, ble nei av hensyn til verdien av kulturminnene.

Saken fortsetter under bildet

Utgravingene vitner om at Eikebakken en gang var et staselig gravsted med utsikt over Frøylandsvatnet. Foto: Ida Tiberg

Block Berge Bygg hadde året før inngått intensjonsavtale med grunneierne om kjøp av eiendommen. Firmaet klagde derfor Riksantikvarens vedtak inn for Miljøverndepartementet, som i 2012 tok klagen til følge. Departementet mente, som både Block Berge Bygg og grunneierne, at den vedtatte reguleringsplanen fra 1984 virkelig betød at området var frigitt. Stridens kjerne for en kommende rettssak er denne: I samme vedtak sier nemlig Miljøverndepartementet at selv om det ikke står noe i planbestemmelsene om at arkeologiske utgravinger er en forutsetning for å bygge ut området, bør disse «innfortolkes», altså at det er underforstått at slike bør gjøres, og at tiltakshaver må ta regningen.

– Vi mener at vedtaket er ugyldig, sier Foss.

– Grunneiernes utgangspunkt er at området ble frigjort i reguleringsplan uten vilkår om utgravinger på 1980-tallet, og myndighetene har derfor ikke hjemmel til i ettertid å pålegge kostnader til arkeologiske utgravinger, utdyper han.

Halve tomteverdien

I kjølvannet av vedtaket i 2012 trakk Block Berge Bygg seg fra opsjonsavtalen. I stedet fikk familien som eier tomten i stand en avtale med firmaet Beite, eid av Grude & Klingsheim Eiendom AS. Enkelt forklart fikk familien solgt tomten for 30 millioner kroner, men har kun fått utbetalt halvparten, rundt 15 millioner kroner. Den resterende halvparten ble knyttet til kostnadene til de arkeologiske utgravingene. Det er disse kostnadene de krever at staten må erstatte. I mars klaget de Miljøverndepartementets avgjørelse inn for Sivilombudsmannen. Denne ønsket ikke å ta stilling i saken.

– Spørsmålene saken reiser synes bedre egnet for en endelig avklaring av domstolene, skriver ombudsmannen i sitt svar.

Dermed brygger det opp til rettssak mellom de tidligere grunneierne og Klima- og miljøverndepartementet. På spill står erstatning for arkeolog-regningen på 15 millioner, halvparten av eiendommens verdi. Advokat Foss mener det er gode grunner til å prøve saken rettslig.

– Som grunneiere bør en kunne forholde seg til at når et område er frigitt, så er det frigitt. Det er hverken grunnlag for, eller rimelig, at grunneierne skal ta denne regningen, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Hele 108 slike gravrøyser ble funnet under utgravingene av det som skal bli en del av det eksisterende industriområdet på Øksnevad. Foto: Ida Tiberg

Haver advokatfirma jobber jevnlig med saker knyttet til kulturminneforvaltning og offentlige inngrep.

– Men denne saken er unik i den forstand at her har en det myndighetene mener er et veldig verdifullt kulturminneområde som er regulert til utbygging uten at det er satt vilkår om utgravinger. Så får utfallet av denne saken vise hva som er konsekvensene av det, sier Foss.

Departementet jobber med svar

Fra Klima- og miljødepartementet får Jærbladet bekreftet at varselet om rettslige skritt har blitt mottatt.

– Saken er under behandling og vi vil besvare varselbrevet tidlig i neste uke. Vi ønsker ikke å uttale oss om saken før advokatfirmaet har mottatt svarbrevet, sier avdelingsdirektør Jan Mathys Truyen.

Jærbladet har også vært i kontakt med rådmann Torild Lende Fjermestad og ordfører Ane Mari Braut Nese (H) i Klepp. De kan naturlig nok ikke på stående fot svare for hvilke beslutninger som ble lagt til grunn da kommunen vedtok reguleringsplanen for industriområdet i 1984, men poengterer at den uansett må ha blitt godtatt av både fylkeskommune og fylkesmann, som eventuelt må ha kommet med innsigelser.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...