Kronikk: Bonde, tilgi meg, for jeg visste ikke hva jeg gjorde

Tidligere landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) var blant de som fikk smake jærtomatene Margret Hagerup (H) hadde tatt med seg til Stortinget. I denne kronikken skriver Hagerup en hyllest til den norske bonden og landbruket. Foto: Privat

I den norske matdebatten er det noen ting som forundrer meg skriver Margret Hagerup (H) i denne kronikken.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Mat er en viktig del av mitt liv og har alltid vært det. Jeg husker mammas rekesalat, som alltid ble laget rundt høytider. Denne lages enda av mine brødre, sist nå denne julen. Brødrene mine og jeg husker enda med skrekk påsken i Sirdalen i 1988, hvor min mor «overrasket» oss ved å ha asparges i rekesalaten. Dette har brent seg så fast i våre minner, at vi ofte snakker om denne påsken. Lite visste min mor hva hun gjorde når hun valgte asparges i rekesalaten ...

I den norske matdebatten er det noen ting som forundrer meg. Det ene er debatten om selvforsyningsgrad. I min første landbruksdebatt ble jeg møtt med denne, og det faktum at den ikke var høyere enn 50 %. Jeg var forferdet over dette, og tenkte at vi lå dårlig an. Så tok jeg kontakt med min gode venn Google, og ble beroliget, men også irritert.

Selvforsyning

For er det virkelig slik at vi skal sitte rundt fredagstacoen, og bekymre oss over den lave selvforsyningsgraden, mens vi lesser på med guacamole laget av avocado og topper denne med ananas? Faktum er at for hver bit vi tar av denne, reduseres selvforsyningsgraden. I en krisesituasjon kunne vi spist fisk og poteteter, og vi kunne antagelig produsert mye mer grønnsaker. Da ville selvforsyningsgraden skutt i taket.

Men vi skal allikevel være opptatt av norsk selvforsyning. For det er viktig at vi produserer norsk mat, men da må vi som er forbrukere spise denne. Og vi bør vite at den er trygg. Ja, faktisk, den tryggeste i hele Europa!

Et annet barndomsminne jeg minnes med gru er den tiden da E134 i ketchup var helseskadelig. Det resulterte i at min mor sluttet å kjøpe ketchup. Det var en tragedie som nesten oversteg fadesen med rekesalaten. Det var på den tiden at ukebladene hadde artikler om slanking med overskrifter som «Den som sover spiser ikke». I dag vet vi at søvn er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Vi vet også at mat er viktig. Heldigvis har vi den sunneste og reneste maten i verden. Norge er et foregangsland.

Antibiotikaresistens

De siste årene har jeg lært at mye sukker ikke er godt for de som har kreft. Det fungerer rett og slett som mat for kreftcellene. På tur med Høyres landbruksnettverk denne uken, konstaterte en kollega at vi snart risikerer å dø på grunn av lungebetennelse. Mens vi får stadig bedre medisiner mot kreft, vil utfordringen i fremtiden vil være at antibiotikaresistens kan gjøre at kreftpasienter overlever kreften, men dør av en «enkel» infeksjon i etterkant.

Kreftforeningen advarer nå mot dette. Folk får rett og slett i seg for mye antibiotika, og noe av dette, kommer fra matvarer. Mengden antibiotika brukt avhenger av opprinnelsesland. Den norske maten er trygg og ren.

Norske bønder har den desidert lavest bruken av antibiotika i Europa. Hvorfor selges ikke dette fortrinnet bedre ut til oss forbrukere? Jeg måtte bli politiker før dette temaet engasjerte meg.

Jeg visste altså egentlig ikke dette. Nå vet jeg. Det er ikke mange måneder siden jeg drakk et rått egg og la ut video på Facebook for å vise hvor trygg den norske maten faktisk er. En kunne neppe gjort dette i Danmark. Jeg har ved flere anledninger nå fått se statistikken, som faktisk viser hvor ren den norske maten er når det kommer til antibiotikabruk. Det er spektakulære tall!

Asterix-potetene på nyttårsaften

I julen kjøpte jeg for første gang Asterix-poteter til nyttårsmiddagen. Jeg måtte flere ganger kommentere dem under middagen, og var virkelig overrasket over både smak og konsistens. Som det vanedyret jeg er, har jeg som regel kjøpt enten mandelpoteter, nypoteter eller amandine-poteter. De ligger der så fint i sine trekasser, og er så rene og pene. Trodde jeg.

«Jeg kjøper aldri Amandine-poteter», sa en annen kollega i Høyres landbruksnettverk. Et blikk på statistikken som ble presentert, over antibiotikabruk i Europa, gjorde at jeg raskt så poenget.

Norge bruker aller minst antibiotika til dyrehold i Europa. Spania er verstingen, mens Frankrike ligger et stykke under Spania. Avstanden derfra til Norge er stor. I tillegg bruker norske bønder også minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa.

Norge skal fortsatt produsere trygg og ren mat, og en er restriktive, både med tanke på bruk av sprøytemidler og antibiotika. Det er ikke godt for deg eller meg med for mye antibiotika, for da risikerer vi å ødelegge kroppens eget motstandssystem.

Det er ditt og mitt valg hvilken mat vi kjøper. Men vi bør huske at den norske maten er i verdensklasse. En klasse vi må verne om. Vil vi beholde nærbutikken må vi bruke den, sies det, og ikke bare snakke om hvor viktig den er. Vil vi beholde den norske maten må vi også kjøpe den. Det er faktisk et av de mest helsebringende tiltakene du kan gjøre i det nye året.

Kjære norske bønder; 
takk for maten!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...