Manglar nynorsk i dei digitale verktøya

Elevane nyttar nettbrett og pc stadig oftare i skuletimane, men får lite av innhaldet på nynorsk. Tilde Hadland (til høgre), Noah Mæland og Karen-Marie Grødeland på Orre skule har her fått sin fyrste Ipad i skulen. 
 Foto: Hilde Anette Ebbesvik

83 prosent av elevane på Jæren har nynorsk som hovudmål, men meldingar, menyar og 
retteprogram dei har på nettbrett og pc kjem berre på bokmål.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Ein undersøking viser ifølgje Framtida.no at blant klassar på nynorske barneskular som nyttar nettbrett eller pc minst ein gong i veka, er det 77 prosent som nyttar læringsressursar som berre finnes på bokmål.

Dette til tross for at ein ifølgje Opplæringslova har rett til at alle læremiddel som blir brukt finnes både på nynorsk og bokmål.
Jærbladet kunne onsdag melda at elevane i Klepp og Hå i løpet har kort tid har nettbrett og pc til alle elevane sine. I Time får dei det i løpet av august.

På Jæren har 6470 elevar nynorsk som hovudmål, og 1347 har bokmål ifølgje Utdanningsdirektoratet sine tal frå desember. Elevane som har nynorsk som hovudmål får likevel ikkje alt på sitt mål.

LES OGSÅ: Ingen har fleire nynorskelevar enn Hå.

Fungerer ikkje

I Klepp der dei nyttar læringsbrett frå Apple og Office365 sine program for skulefag, er det store manglar for nynorsken.
Skriveprogrammet Word som blir nytta i skulane kan innstillast for nynorsk retteprogram, men det verkar ikkje ordentleg.

– Alle innstillingane er på plass, du kan velja nynorsk som skriftspråk, men i praksis viser det seg at det ikkje fungerer som det skal. Der har Microsoft ein jobb å gjera, seier Arne Tveranger, IKT-ansvarleg i Klepp kommune.

Tveranger seier at elevane må nytta ordbøker som dei kan få som appar på Ipaden.

– Nokon meiner kanskje det er flisespikkeri, men det skal i utgangspunktet vera eit tilbod om nynorsk ut frå opplæringslova, seier
IKT-ansvarleg.

Tveranger fortel at mange av programma er oversatt frå engelsk til bokmål, og det er ikkje betalt for å få dette på nynorsk.

– Skulle me følgd mållaget hundre prosent er det ikkje mange appar me kunne ha nytta i nynorskkommunane. I tillegg er det ein del skrivefeil her og der.

Må stilla krav

Også i Time kommune melder mange skular ifrå om at dette er eit problem.

– Det er ei utfordring at det meste har kome på bokmål. Me prøver å leita etter materiale som er tilgjengeleg på nynorsk. Det er viktig så lenge me ein nynorsk-kommune, seier fagsjef for skule i Time kommune, Pamela Sudmann.

Ho seier at kommunen har vore i kontakt med både Språkrådet og Mållaget om saka, og fortel at saka blir behandla nasjonalt.

Sudmann opplever at meir kjem på nynorsk, men at ein framleis har ein lang veg å gå.

– Kva vil dykk gjera vidare?

– Me må halda fokuset på det. Når me bestiller programvare må me ha eit krav at det skal vera på nynorsk, seier ho.

– Når dei nyttar program der dei produserer ting sjølv er det ikkje problem. Det er der du skal leita etter tekstar og stoff der det
meste finnes på bokmål, men det gjer du om du går i eit gamaldags leksikon også, seier rektor ved Bryne skule, Elisabeth Aksnes.

Ho har ikkje fått tilbakemeldingar frå lærarar om at dette er eit problem i skulekvardagen.

– Eg tenkjer at det er ein så stor gevinst med å ha nettbrett at me ikkje ville vore forutan, seier ho.

Beskjedar på bokmål

– Sjølv om du vel nynorsk på din konto skjer det ikkje noko i appane, seier faglærar i norsk, Runar Sandsmark på Bø skule i Hå der dei nyttar Google sin Chromebook.

Beskjedar elevane får inne på det digitale klasserommet skjer på bokmål, og ingenting i menyane blir endra til nynorsk.

– Ein mottar meldingar om og om igjen på e-post. Det er beskjedar som kjem på bokmål som dei les hundrevis av gongar i løpet av eit skuleår. Appane er berre ei side av saka, internett generelt er på bokmål, seier norsklæraren.

– Det hadde vore sunt for dei om beskjedane kom på nynorsk om målet er å læra nynorsk, seier han.
Sandsmark opplever at mange av barna ikkje kan forskjellen på nynorsk og bokmål, men vil ikkje gje all skulda til dei digitale
hjelpemidla.

Må endra kvar time

– Hugs å endra til nynorsk, var noko av det fyrste lærar Beate Bratland starta norsktime med i femte klasse på Høyland skule.
Jærbladet har sendt e-post til alle rektorar ved skulane på Jæren og etterlyst fordelar og ulemper med dei digitale verktøya.

At elevane må endra målforma i korrekturen kvar gong dei opnar eit dokument i Google-systemet var ein av ulempene som blei påpeika, mellom anna frå Bø skule.

– Det høyres tungvindt ut?

– Ja, men det er nok ein vane tenkjer eg. Det er mykje lettare enn nokon gong i utganspunktet, men det er sjølvsagt ein ulempe, seier rektor Inger Marie Særheim.

Ho meiner det ikkje kan vera så vanskeleg å få dette endra, og håpar på at det kjem ei endring på dette.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...