Finværet får skylden for fiskedød i Hå

Flere døde fisk, deriblant et par store, flyter rundt gangbrua over Salteånå ved Refsnesstranda. Foto: Håvard Ovesen

Det flyter med døde fisker i Salteånå på Refsnes.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 19.07.2018 kl 13:55

Da Frode Pollestad gikk kveldstur på Refsnes i finværet tirsdag, så han noe som fikk ham til å stusse. Ved broen som går fra Refsnes til Nærland over Salteånå så han flere døde fisker som lå og fløt med buken opp. Ifølge Pollestad var det snakk om blanke aurer, i tillegg til to store lakser.

Det var over denne brua Frode Pollestad gikk tur da han kom over det uvanlige synet. Foto: Håvard Ovesen

– Jeg ble veldig overrasket, spesielt når det også var laks der. Jeg er oppvokst i området, og har aldri hørt at det skal ha gått laks i Saltebekken, sier Pollestad.

Jærbladet har selv vært på stedet og talt godt over 20 døde småfisk, i tillegg til to store laksefisker.

Pollestad vil ikke spekulere i hva som kan være grunnen til den mystiske fiskedøden.

– Om det kan være tørken eller andre fenomener som ligger bak, tør jeg ikke si, sier han.

En av fiskene har blitt trukket opp på land. Foto: Håvard Ovesen

Pollestad har varslet Mattilsynet, som igjen har referert saken videre til miljøavdelingen til Fylkesmannen i Rogaland. Der sier rådgiver Annette Fosså at fiskedøden antakelig har sammenheng med det varme været og tørken.

– Det er nok et resultat av at det er så lite vann og oksygen i elvene, sier hun.

Jærbladet talte over 20 døde småfisk i Salteånå. Foto: Håvard Ovesen

Ifølge Fosså viser fisken typiske tegn på oksygensvikt, med åpen munn og gjellelokk som står litt ut. Hun sier at vannstanden i vassdragene på Jæren befinner seg langt under normalen.

– Hydrologene hos NVE sier at langs jærvassdragene generelt viser målinger at vannstanden er 20-25 prosent av alminnelig lavvannføring. Det er verdien som angir den lavest mulige gjennomsnittlige verdien for at organismer kan overleve over lengst mulig tid. Blir det lavere enn det, kan det bli kritisk for fisk og annet biologisk mangfold, sier Fosså og legger til at de også har fått et par tips om fiskedød fra fylkeskommunen.

Fosså har ikke vært på stedet og vil ikke uttale seg om hvilke typer fisk det er snakk om, men sier at hun kun er kjent med at det er ørret i bekken, i den grad anadrome fisk går opp Salteånå i det hele tatt.

– Men det er ikke umulig at fisk kan ha feilvandret i forbindelse med at forholdene er slik de er, legger hun til.

Salteånå er sterkt forurenset. Foto: Håvard Ovesen

Salteånå har utspring i industriområdet på Håland og renner ut ved Refsnesstranda. Den har i mange år vært svært forurenset, og Hå kommune har i en årrekke advart publikum mot å bade i bekken eller i nærheten av utløpet. Den nyeste målingen fra kommunen klassifiserer badevannet der som «ikke akseptabel», med over 1500 koliforme tarmbakterier per 100 mililiter vann. Fosså utelukker ikke at fiskedøden også kan ha sammenheng med vannkvaliteten.

– Det kan virke forsterkende sammen med høye vanntemperaturer, sier hun.

Det siste er et typisk fenomen på Jæren, hvor det er lite vegetasjon langs vassdragene.

– Lite skygge gjør at det blir varmere for fisken, sier Fosså.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...