Se Brynes egen rovfugl i aksjon

I snart fire år har fuglen i Høghuset blitt overvåket døgnet rundt. Nå trengs det mer midler til for å kunne fortsette med direktesendinger.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

I over 300 kilometer i timen stuper den ned og fanger måltidet sitt. Falkene som bruker Høghuset på Bryne spiser kråkefugler, spesielt kaier, og tar lett grep om hele byttet med de skarpe klørne sine. De ansatte i JærTech på Høghuset har flere ganger fått oppleve falken på nært hold mens den fortærer fangsten sin.

– Det er ganske grotesk. Fjærene fra byttet fyker rundt når slaktingen starter, sier Harald Fjogstad i JærTech.

Vandrefalken jakter i skumringstimene og utover natta. Den flyr kjapt og kan se så langt som 8 kilometer. Byttet tas med til Høghuset for å fortæres. Langs gesimsen ligger det masse rester av fjær og fuglekadaver. Foto: Tarjei Håland

Sendinger døgnet rundt

På kanten av den smale terrassen utenfor kontoret til bedriften har to vandrefalker funnet sitt tilholdssted. Her ligger det fjær, rester av fuglevinger og et par kaiehoder igjen etter falkenes fråtsinger.

– Vi flytta inn i disse kontorene for to år siden. Da var falkene her allerede. For ett år siden ble montert en rugekasse, og med det installerte vi kamera som sender direkte døgnet rundt, sier Fjogstad.

I over ett år har det vært live-sendinger av falken på Forum Jæren.

– I fjor var det to stykker, en hann og en hunn. I år har vi ikke sett så mye til hannen, men han kommer nok tilbake rundt denne tida. Først må hannen bevise at han kan forsørge hunnen med mat. Vi har jevnlig besøk av vandrefalk-hunnen. På det meste er det 1000 seere som samtidig er inne og kikker på fuglen, sier Fjogstad.

Rugekasse i 13. etasje

Historien om vandrefalken på Bryne startet i 2013. Fuglen ble oppdaget av en ansatt på Høghuset. Hun knipset et bilde som havnet i Stavanger Aftenblad, og siden den gang har det bare ballet på seg. Ornitolog og biolog Bjarne Emil Time fattet raskt interesse for rovfuglen.

Bjarne Emil Time er ornitolog og biolog. Han synes det er spennende å følge vandrefalken på nært hold. Foto: Tarjei Håland

– Hun som oppdaget falken ville lage en rugekasse til fuglen. Å henge rugekasse på fasaden av bygget ble i første omgang vurdert som farlig. Prosjektet ble lagt på is, men jeg tok det opp igjen. Vaktmesteren for bygget har godkjent og innstallert kassen på en trygg måte, sier han.

Rugekassen står nå plassert ytterst på en gesims i 13 etasje på Høghuset.

– På 1950–60 tallet var rovfugl-arten rødlistet. Den var nærmest utrydda i Europa og det ble stadig flere reetableringsprosjekter for å bevare arten. Det merkelige er at det trolig er storbyene som har fått arten til å vokse igjen, sier Time.

Vandrefalken trives nemlig best når den får hekke flere meter over bakken. Høye bygninger gir dermed perfekte rugeforhold.

– Falken er registrert i høyhus over hele verden. London, New York, Chicago - overalt. Så det er jo ganske naturstridig at to vandrefalker har etablert seg på flate Jæren, sier han.

Jakter i de sene nattetimer

Live-sendingene av falkene har bidratt til at Time har funnet ny kunnskap om arten.

– Vi har dokumentert jakten falken gjør på kvelden og inn i nattetimene. Det har gjort at vi er med på å underbygge det forskere tror, altså at urbant lys gjør at falken kan jakte langt utover skumringstiden. Vi har masse opptak av at han jakter etter midnatt og langt inn i natten, sier han.

Vandrefalken veier mellom 800 og 1200 gram. Likevel kan den fange store bytter som f.eks gjess.

– Falken er uredd og går lett etter andre rovfugler, selv om den vanligvis jakter bytter med en gjennomsnittsvekt på 4-500 gram. Rovfuglen vil være nærmest mulig byttet sitt. I fire-fem tiden på ettermiddagen setter han seg i telemasten ved Bryne kino. Når kråkene trekker inn mot en felles sitteplass i Sandtangen om kvelden, har falken kortere angrepsavstand til byttet sitt. Hvis de er to ser vi ofte at en av dem flyr inn mellom kaiene og splitter flokken, mens den andre ligger som en jagerpilot og tar en av de som sjangler ut. Hunnen får alltid spise først. Hannen må vente til hun er ferdig før han kan spise, sier Time.

Videre arbeid

Fra september 2016 og frem til jul hadde falken 120 landinger i 13. etasje. Time vil forske videre på falken for å finne sammenhengen mellom byttet og tidspunkt for landinger, men det koster å snurre film døgnet rundt.

– Prosjekt vandrefalk ble startet på Bryne i 2015 og drives på dugnad. Vi ønsker å trygge en fremtidig hekkeplass, studere biologien til denne arten, og spre kunnskap om vandrefalken. JærTech har betalt alt i over ett år, og gjort dette på godvilje. Nå har vi spurt folk som følger med på sendingene, og på facebook-siden vår om de kan være med å hive inn et par kroner, sier Time.

Han synes det er flott at Bryne har en vill fugl så tett på befolkningen, og håper flere vil være med å ta vare på fuglene.

– Vi har jo en rovfugl rett rundt nesen. Det har vært veldig interessant å få følge falkene så tett. Andre kontorbygg der falkene holder til, er som regel låst for allmennheten. Her på Bryne kommer man så nært fuglen at man nesten kan ta den i hånda, sier han.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...