Skomakerfaget er verneverdig - Ingve feirer 25 år ved sin lest

Den blide skomakeren Ingve Hinnaland har drevet Ingves Flikkbar i 25 år. Foto: Jørgen Finstad

Fra Bryne torg til M44 - I 25 år har Ingves Flikkbar reparert sko på Bryne.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2017 kl 22:23

Det er nesten som en liten reise tilbake i tid å vandre inn i butikken til skomaker Ingve Hinnaland. Slitne sko, og nøkler uten hjem står side om side med gamle pusse- og symaskiner.

– 25 år ja. Det er helt utrolig. Men det er veldig fint - her trives jeg godt, så det synes jeg er gildt, sier Ingve Hinnaland

Du har sikkert sett ham der han står, ved sin lest på M44 på Bryne. Kanskje mens han pusser en nøkkel, reparer en jakke, fikser en pokal, lager et skilt, eller reparer en av de gamle maskinene sine.

– De har vært med meg i 25 år de også. Det er de samme som da jeg startet - de funker like godt i dag som for 25 år siden. Det hender jeg må reparere dem litt - men det går fint, sier han med et smil.

Blid skomaker

Med så mange ulike arbeidsoppgaver, kommer også mange ulike kunder.

– Det er nok å gjøre ja. Folk på Bryne vet at jeg er her - etter 25 år så må de vel det. Men det kommer folk fra Stavanger og Sandnes også, sier han.

Hvorfor tar de turen fra Sandnes og hit tror du?

– Nei det er vel ryktet som går. De pleier å si at de får bra service her, så det kan være det som gjør det - alt for kunden vet du. Også sier de at jeg er så blid, ler Hinnaland.

Håndverk

Han har ikke alltid vært skomaker den blide Bryneværingen. Han har jobbet på slakteri, På Reime og på Polaris. Men som tjueåring åpnet han Ingves Flikkbar på Bryne Torg.

– Broren min hadde en butikk i Stavanger, og der var det en skomaker på siden, så sånn fikk jeg interesse for yrket. Jeg lærte litt av en skomaker i Oslo, og litt av en i Stavanger - så startet jeg på Bryne Torg for tjuefem år siden, forteller han.

Hinnaland forteller at han trives godt med det tradisjonsrike yrket.

– Jeg liker godt å holde på med sånne småting. Putle med hendene - og finne ut hvordan man kan reparere ting. Også er det gildt å kunne hjelpe folk, sier han.

Verneverdig fag

Akkurat hvor mange skomakere det er igjen i Norge er ikke lett å finne svaret på, men at det er færre enn det en gang var kan vi trygt slå fast. Selve skomakerfaget er på utdanningsdirektoratets liste over «små verneverdige fag i videregående». Blant kravene for å komme med på den listen er at faget:

• Er truet og fagkunnskaper står i fare for å dø ut på grunn av mangel på ny rekruttering.

•Faget skal ivareta tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, materialer og metoder.

•Faget har kulturell verdi, som det av samfunnsmessige årsaker er viktig å videreføre.

Hinnaland kan heller ikke svare på hvor mange skomakere det er i Norge.

– Det er ikke mange igjen. Her i Rogaland er vi vel tre - fire kanskje, sier han.

Men en ting er sikkert, på Bryne blir det skomaker en stund til.

– Målet er å holde på i 25 år til. Da er jeg 81, ler den blide skomakeren

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...