Svineprodusenter kvier seg for å avlive syke dyr - nå blir de sendt på kurs

Torgeir Erfjord, regionsjef for Nortura Vest sier noen bønder er usikker på hvordan de skal avlive syke dyr. Produsentene blir nå kurset i gode rutiner for avliving. Foto: Ida Tiberg

Flere grisebønder er usikker på hvordan de skal avlive syke dyr. Nå blir produsentene lært opp til å gjøre det på en skånsom måte.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Mattilsynet har varslet en tilsynskampanje der de skal innom alle slaktegris-produsentene i Rogaland. Det skjer etter at Mattilsynet har funnet urovekkende mange besetninger med avvik.

Nortura følger opp bønder de kjenner til som har fått avvik fra Mattilsynet. Dette skjer både i en til en møter, og gjennom rådgivning og gjennomgang av rutiner og regelverk.

– Ikke minst har vi understreket varslingsplikten vi har for å si i fra til Mattilsynet dersom vi ser at dyr ikke har det bra. Vi er krystallklare på at det er viktig å ivareta god dyrevelferd. Vi har møtt alle slaktegris-produsentene og diskutert funnene til Mattilsynet, forteller Torgeir Erfjord, regionsjef for Nortura Vest.

Avlive dyr

Et av tiltakene for å bedre dyrevelferden er å kurse bøndene i å avlive dyr.

– Et av forholdene Mattilsynet påpeker, er dårlige rutiner for avliving av syke og skadde dyr. Dyr skal ikke gå og ha det vondt over tid for å se om de blir bedre. Dette er en viktig ting Mattilsynet har satt fingeren på, sier han.

Nortura har hatt over 100 produsenter inne på avlivingskurs. De tror mange bønder kvier seg for å avlive dyr.

– Det er en del som kjenner på dette med å ta liv, og som er usikker på hvordan dette skal gjøres. Vi har derfor hatt kurs for å lære produsentene å gjøre det på en måte som er skånsom for dyrene. Det er veldig viktig å kunne, forklarer Erfjord.

Pristrekk for dårlig dyrevelferd

Animalia, Norsvin, Nortura og KLF har gått sammen om å vedta et dyrevelferdsprogram. Slaktegrisprodusentene har fått pålegg om å loggføre sykdom og skade hos dyrene, regelmessige veterinærbesøk og tettere oppfølging fra slakteriene.

– Hvis dyrevelferden ikke er god nok, vil bøndene få et betydelig pristrekk i oppgjøret for slaktingen. Mattilsynet har utfordret oss på å gjøre det ulønnsomt for folk å drive dårlig dyrevelferd, og det er vi innstilt på, sier Erfjord.

Han mener likevel at det er gode rutiner i næringa.

– Syke eller skadde dyr blir aldri tatt med av dyrebilene våre. Vi har en veterinær fra Mattilsynet som sjekker hver eneste gris som går inn på slakteriet. Dersom et dyr halter eller er syk, får sjåførene en reaksjon på det. Vi har et godt system, men det er viktig at det som skjer innafor fjøsdøra kommer frem i tilsynskampanjen, understreker han.

Dyr skal ha det godt

Nortura-sjefen synes det er overraskende og beklagelig at det har dukket opp så mange brudd på dyrevelferdsloven.

– Nortura er satt til å foredle disse varene. Vi er nødt til å kunne stå rakrygget og hevde at dyrene som kommer inn til oss har hatt et godt liv. Forbrukeren har en tillit til at bonden tar godt vare på dyrene, og det må vi sørge for at er reelt. Det viktigste fokuset når er derfor at alle får en forståelse av at dyr skal ha det godt, sier han.

Krever ikke store omlegginger

Erfjord mener det er viktig å få frem at det ikke må store omlegginger til for å tilrettelegge forholdene for slaktegris.

– Dyrevelferdsloven og forskriften for hold av svin sier veldig klart hvordan det skal være, og hvor grensene går. Hvert enkelt individ skal ha det godt. Dersom en bonde har 400 griser, er det altså ikke tilstrekkelig at 395 har det bra. Alle skal ha tilrettelagte forhold og et godt liv.

Nortura hjelper derfor bøndene til å forstå og etterleve regelverket.

– Det er ofte ikke så mye som skal til. De må ha rotemateriale, bra med strø og sagflis. Bøndene skal også ha tomme, ledige binger der de kan plassere enkeltdyr hvis noen blir halte og syke slik at de kan få ro og fred, i tillegg til gode rutiner for avliving av dyr som ikke blir friske, forteller han og legger til;

– Mattilsynet har bestemt at de skal ha kampanjen i Rogaland først. Det er ingen unnskyldning, men det er noe av forklaringen på hvorfor så mange tilfeller dukker opp nå, sier Erfjord.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...