Viser frem gjemt skog med trær fra hele verden

David Njå vil ta med jærbuen på safari i skogen hans bak Njågarden. Hver søndag inviterer han til omvisning og foredram om den spesielle skogen. Her viser han frem en Nikko-edelgran fra Japan. Foto: Sonia Drivdal Patella

I bakgården til David Njå skjuler det seg 50 forskjellige tresorter fra Amerika, Europa og Asia.

Jærbladet
Jærbladet AS

Publisert:

Sist oppdatert: 08.05.2018 kl 14:01

Omringet av himmelhøye trær står David Njå og peker på et tre som for hvem som helst kan se ut som et hvilket som helst tre. Men det er det ikke.

– Dette er en amerikansk nobelgran. Treet ble plantet for 70 år siden av faren min. Den gangen stod det på tunet ved gården, men da melkebilen kjørte på det, ble det skjevt, og far flyttet det til denne skogen. Jeg tror det må være mitt favorittre. Det er så praktfullt og majestetisk, sier han.

Til vanlig driver David Njågarden, og har 140 storfe totalt, men så fort han har tid til overs, finner han veien inn til trærne og skogen. Davids interesse for trær strekker seg tilbake til barndommen. Han minnes tilbake til tiden da faren tok ham med til skogen.

– Far sagde med motorsag og jeg kuttet vekk greinene med øks. Jeg har vel egentlig fått interessen for trær inn med morsmelken, sier han.

Som 14-åring plantet han sine første trær. Han forteller at mange års arbeid i skogen har gjort at han kjenner til alle trærnes gode og dårlige egenskaper. I dag forvalter han en skog som har blitt til gjennom tre generasjoners arbeid.

David Njå tar ofte med seg dattera Anne til skogen, selv om hun ikke er så interessert i trærne ennå. Foto: Sonia Drivdal Patella

Farfaren startet skogseventyret

David tilbringer store deler av vinterhalvåret i skogen. Han kjøper sjeldne frø fra skogsplanteskoler, og planter dem i skogen bak Njågarden.

Målet er få en mest mulig mangfoldig skog med mange forskjellige tresorter. Skogseventyret startet imidlertid lenge før hans tid. Det var nemlig farfaren hans som plantet de første frøene i skogen David beskriver som unik på Jæren.

– Farfar plantet først og fremst norsk gran. Det var først da jeg og far begynte å plante, at vi fikk inn treslag fra forskjellige verdensdeler, sier han.

Skogen består blant annet av tresortene bøk, eik og ask. Foto: Sonia Drivdal Patella

Faren til David var ansatt i Norsk institutt for skogforskning. Der drev han med forsøksvirksomhet med skog og trær. Jobben ga faren muligheten til å ta med seg sjeldne tresorter hjem til gården på Bryne.

– I feriene tok han alltid med seg nye planter hjem, noe som var veldig kjekt, sier David.
I skogen bak Njågården finner man alt fra Nikko-edelgran fra Japan, til Abies Bomul Riana fra sentral-Europa.

– Jeg synes det er kjekt å se trær fra forskjellige verdensdeler.

Nå vil David vise frem skogen, og inviterer derfor jærbuen til skogsafari med foredrag om de ulike tresortene.

– Jeg er veldig kry og stolt av skogen. Hver søndag i hele mai, skal jeg derfor vise frem hva som skjuler seg bak Njågarden.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...